3 journalistiske standarder som IKKE fungerer like godt i content marketing - dyson.drager
16134
post-template-default,single,single-post,postid-16134,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,vertical_menu_enabled,qode-title-hidden,side_area_uncovered_from_content,qode-child-theme-ver-1.0.0,qode-theme-ver-10.1.2,wpb-js-composer js-comp-ver-5.1,vc_responsive
how to content marketing

3 journalistiske standarder som IKKE fungerer like godt i content marketing

Content marketing og journalistikk har mange fellestrekk. Det er ikke uten grunn. For at salgsfremmende innhold skal kunne nå målgruppen på en mest mulig effektiv måte er troverdighet alfa og omega, på lik linje som journalistiske sjangere. Men det finnes likevel forskjeller man bør være klar over for å kunne skrive en god content marketing-tekst. Her får du vite de 3 viktigste:

1.

Byline

Folk flest liker å ta æren for noe de selv har gjort og er fornøyde med. I journalistikkens verden blir dette kalt for bylines; en signatur med navn og eventuell tittel på artikkelens forfatter. Når det gjelder content marketing derimot, er det ikke alltid like fornuftig å benytte seg av dette.

Det hender frilansjournalister skriver tekster for bedrifter innen deres spesialfelt. Dersom en frilansjournalist skal dekke en sak innenfor emnet, kan hun/han risikere å ikke få nevne bedriften hun/han jobber for uten å miste troverdighet. Dette til tross for at frilanseren ikke gjør noe uetisk. For å hindre at dette kan skje, vil det være en god løsning å være en «ghost writer», også kjent som skyggeforfatter, hvor skribenten ikke utgir sitt eget navn, men «gjemmer» seg bak bedriftens.

2.

Objektivitet

Google er din beste venn! De fleste av oss googler oss fram til hva enn vi ønsker å finne ut av, og google vet (med en liten klype salt) alt. For å lage en sofistikert og god content marketing-artikkel, blir det ofte brukt journalistiske sjekkpunkter, og ved et aldri så lite googlesøk vil du finne artikler som støtter din avhandling, men også artikler som motstrider det. En journalist skal ikke basere artiklene sine på selektiv research, men det kan man altså gjøre om du skriver content marketing (med måte)! Lager du en sak om hudpleie vil det være mer naturlig å bruke en kilde med mange klikk hvor kunders respons er positiv og troverdig, fremfor studier som ikke støtter hudpleieserien.

3.

Å tjene allmennhetens interesser

Journalistiske artikler og innholdsmarkedsføring har ulike mål. Journalistikk har som mål å tjene allmennhetens interesser. Content marketing kan være lærerikt og opplysende, men har som hovedmål å skape relasjoner til en merkevare. Dette skjer både direkte og indirekte ved å nevne merkevaren i artikkelen.

Dette er noe som aldri vil forandre seg. Det er for eksempel ikke noe som heter «merkevarejournalistikk», dette er kun et ord som til tider blir brukt på folkemunne. Likevel er det mange merkevarer som gir nyttig informasjon til deres målgruppe.

Håper at dette hjalp! Om du lurer på noe mer innen content marketing, send en e-post til kaffe@dysondrager.no. I dyson.drager etterstreber vi å produsere de beste content marketing-artiklene, vi bruker alltid troverdige kilder og vi plagierer aldri. 

Skrevet av: Karoline Olsrød Jørgensen